
PLANETVALG.
--------------------------------------------------------------------------
En kan som sagt tenke seg hyperrommet som et fleredimensjonalt
hologram.Nr en ser et hologram i det rette lyset,fr en fram et
tredimensjonalt bilde.En kan n utvide dette begrepet ved bruk av
flerfarvet laser.Det er da mulig at ved  bestrle bildet med rdt ville
f fram et bestemt bilde.Hvis en derimot bestrlte det samme bildet med
grnt lys,ville en kunne f fram et annet bilde.Dette hvis en benyttet rd
laser til  ta opp et motiv,og en grnn laser til et annet motiv.Teoretisk
kunne en da spille inn en rekke terdimensionale bilder i samme bilde,ved 
bruke forskjellige frekvenser p laseren.En ville da kunne si at
forskjellen mellom disse tredimensjonale bildene,var distansen i en fjerde
fysisk dimensjon som ble skapt lokalt p stedet ved
frekvensdifferanse.Hvis en studerer et hologram i vanlig lys nye,vil en
se en mengde forskjellige blgemnstere uten  skjnne sammenhengen i
disse.Blgemnstrene i et fotografert hologram er frosset i tid,da
fotografiet viser en begivenhet i nuet.Siden fotografiet baserer seg p
interfererene blgemnstrere,beviser dette indirekte at blger i seg selv
kan vre uavhengig av tid og derved ogs av hastighet.Sett i dette lys vil
pstanden om at ingen blge kan bevege seg med strre hastighet enn
lyset,falle sammen.Ser en p hyperrommet som hologram,vil en se at
blgemnsterene forandres hele tiden som flge av kausale prosesser.Siden
hyperrommet har mere enn 3 dimensjoner,kan en se at hastigheten disse
forandringene skjer ved er avhengig av hvilke dimensjoner observatren
betrakter det via.(Hvordan han observerer det).I hyperroms mottakeren,vil
den informasjon en fr ut av hyperommet kunne vre avhengig av frekvens
sammensetningen til det sekundre hyenergifelt p mottaker stedet.Satt p
spissen vil en kunne velge planet ved  endre p dette hyenergi feltet.Er
feltet i samsvar (harmonerer) med en utstrling fra en planet,vil
kommunikasjon igjennom hyperrommet til og fra denne planeten forsterkes
over vrige signaler som mtte komme inn.Dette medfrer at en har oppndd
en filterfunksjon.Hvis en kan endre frekvens sammensetningen i dette
feltet svrt nyaktig,er det mulig  kunne fokusere hvor man vil i
hyperroms hologrammet.Dette innebrer da at en kan ske seg utover i
verdensrommet og kunne iaktta det hele p TV skjermen mens man sker
(Flytter observasjonspunktet trinnlst).For  f dette til,m en kunne
endre det sekundre hyenergifelt rundt sentralkrystallen ved hjelp av
kontroller.  Dette frekvensbildet befinner seg p samme energiplan som
sambandet til og fra apparatet.Det vil si tredje eller fjerde energiplan
avhengig av krystallen.Normal elektronikk kan ikke klare dette.Det blir
derfor lst p flgende mte.Hovedkrystallen str p sin vante plass i
midten av spiral transformatoren.Rundt hovedkrystallen settes det minst 7
Sugulitter i en stasjonr ring.Uten for denne settes det 4 IOLITT
krystaller liggende i rotasjons retningen.Uten for disse igjen settes det
minst 14 SPECTOLITTER.  Dette utgjr det sekundre stensettings
feltet.Dette fr hovedkrystallen til  filtrere vekk signaler som ikke
kommer fra andre planeter,samt til  koble den kraftigere til de
galaktiske energistrmmer (sugulitens oppgave).  Uten for dette plasseres
et finmekanisk system.Dette bestr av minst tre tynne gjennomsiktige
plastskiver plassert over hverandre.P den nederste plastskiven,er det
montert et stor antall forskjellige mineraler og krystaller.Skiven ligger
ca 1 cm hyere enn bunnplanet og de primre hjelpekrystaller.Skiven er
hengt opp i et mekanisk system,og denne kan dreies ved hjelp av en ultra
nyaktig steppmotor.(Samme type som i hardisker.)Skiven over der igjen er
av samme type med et stort antall forskjellige krystaller og mineraler,og
denne har sin egen steppmotor.Den verste skiven har ogs sin egen stepp
motor.Til denne gr det flere middelstykke fiberoptiske kabler.Enden p
disse er slipt slik at lyset spres jevnt.Fibrene kommer inn p oversiden
av skiven,slik at lyset lyser p skr nedover og innover mot
sentralkrystallen.I hver fiber,kan lyset varieres bde i amplitude og
frekvens mellom rdt og bltt.Nr disse skivene dreies i forhold til
hverandre og til grunnskiven,endres frekvensbildet p energiplan 3 evn 4.
Dette fordi krystallenes geometriske posisjon innbyrdes bestemmer
frekvensbildet.P den mten kan en oppn at frekvenbildet harmonerer med
visse planeters frekvensbildet nr skivene str i visse geometriske
posisjoner i forhold til hverandre,samt at krystallene bestrles med de
riktige farger i riktig pulsering og med riktig amplitude og vinkel.P
denne mten er det mulig  f satt hyperroms koordinatene slik at en kan
velge hvilken planet en skal kommunisere med.Hele systemet for setting av
hyperroms koordinater styres fra en PC.Denne komputeren kan s huske en
spesiell posisjon og farge/lys sammensetning,som tilsvarer bestemte
planeter.En skriver da inn planetens navn p terminalen Feks Erra og
skivene gr automatisk i den posisjon som gir harmoni med denne
planeten,samt at riktig lys og farge settes.Dermed kan en kommunisere med
denne planeten,via sentralkrystallen.Hver stepp motor har sin kontroller.
denne kontrolleren kontrolleres av pulstog fra en seriell port.Rotasjons
retningen avgjres av nivet p en annen port.Antall pulser i
pulstoget,avgjr antall stepp motoren skal g.Nr skiven er i en bestemt
posisjon registrerer en sensor dette for at systemet skal ha en referanse.
Nr maskinen skrus p frste gang,gr alle skivene automatisk til
referanse posisjonen.Dette for at komputeren skal ha noe  g
utfra.Lyskilden bestr av 3 lysdioder (Grnn,Rd og Bl).Hver lysdiode er
koblet til en 8 eller 16 bit tristate buffer via et motstands
nettverk.Binrverdien p dette bufferet avgjr derved lysstyrken p
dioden.Hver lysdiode har sin egen adresse.Tre lysdioder utgjr en kilde
for en fiberoptisk kabel.Lyset i en slik enhet blir blandet i et matt
glassfilter,slik at resultatet er samme fargespekter som i en farge TV.En
kan ogs utvide dette spekteret ved  sette inn en infrard lysdiode og en
ultrafiolett lysdiode i tillegg.Det er igjen minst 7 fiberoptiske
kabler.Bufferne skal vre s raske at fargen kan variere mellom RD og BL
med en frekvens p 1 MHz.Det finnes et alternativt planet valg
system.Dette systemet har den samme primr oppsetning,men forskjellig
sekundr oppsetning.Her finnes det bare 1 grunnskive.Uten for
primrsystemet er det boret en rekke hull i sirkel.Under disse hullene er
det metall sylindere,som oppvarer krystaller.  Disse krystallene,kan heves
opp igjennom hullet ved hjelp av en elektromekanisk prosess.Disse
krystallene skal vre av samme slag Feks diamant.Forskjellen ligger i at
krystallene er fra forskjellige planeter,og er fraktet med romskip til det
sted hvor apparatet skal bygges.  Nr krystallen heves opp av hullet
igjennom skiven,kobles den energimessig inn i kretsen.Den planet
krystallen er fra blir da vibrasjonsmessig til stede i kretsen og kretsen
tuner seg inn p frekvensmnstrene fra denne planeten etter samstemmighets
prinsippet.Hver planet har da sin knapp p kontrollpanelet.Hvis en trykker
p 2 knapper samtidig,slik at 2 krystaller hever seg p likt,har en skapt
en relestasjon for kommunikasjon mellom disse planeter via ditt
apparat,som da virker som en repeater.Samtidig kan du fre en treveis
dialog med disse 2 planeter.Skrur du av strmmen,vil apparatet allikevel
fungere som en repeater mellom disse 2 planeter,da hyenergidelen er
uavhengig av elektrisitet for  fungere.Dette forutsetter at ikke
sekundrkrystallene gr ned i sine sylindere nr strmmen blir borte.Denne
type kobling forutsetter interplanetarisk samarbeid.Det finnes ogs en
tredje mulighet for setting av hyperroms koordinater.Her bruker en stor
naturlig bergkrystall,hvor kritisk masse er over 20 kilo.Anbefalt vekt 100
kilo.Overflaten p denne krystallen slipes helt blank,men ikke p en slik
mte at krystallen slipes ut av sin naturlige form.P utsiden pdampes det
en rekke elektroder med en diameter imellom 10 ring og 5 krone.Disse
elektrodene settes i et helt bestemt geometrisk mnster,og metallet som er
pdampet skal inneholde kopper.  Det geometriske mnsteret dette settes
opp etter skal harmonere med galaksens struktur.Ved  endre dette
mnsteret,kan en velge galakse.Disse elektrodene er koblet til en rekke
elektrostatiske forsterkere.Disse er igjen drevet av digital til analog
konvertere.Via disse elektrodene,kan den ytre del av krystallstrukturen
endres ved hjelp av pietzoelektriske felt.det kan dermed dannes
frekvensmnstere (mnstre av stende blger) inne i krystallen som
harmonerer med et frekvensmnster fra en annen planet.Rundt denne store
krystallen str de tre mineralene i system.  Uten for disse igjen er et
avansert lys system koblet,som forsyner krystallen med de rette
lysvibrasjonene.Siden dette systemet ikke er avhengig av mekanikk for
koordinatvalg,vil en her kunne oppn strst nyaktighet.S stor
nyaktighet at selv bilder fra vr egen planet kan tas inn.Des nrmere
sentralkrystallen en skal ha bilder fra,des mere nyaktig m en stille
hyperoms koordinatene.Det vil si at det er vanskeligere  oppn
kommunikasjon over en avstand p ca 10 meter med denne metoden,enn det er
 avbilde en fjern planet.Dette fordi spredningsindeksen fra den fjerne
planet er strre i hyperrommet,enn den er fra et punkt like ved.Hyperroms
koordinatene lser seg derved lettere til den fjernere planet ved hjelp av
en AFC effekt.En kan ogs si at den fjerne planet opptar et omrde med
strre bndbredde i hyperrommet,og er derfor lettere  f inn,enn et punkt
like ved som har en veldig liten bndbredde.Des lengere unna
observasjonspunktet en er,des strre del av helheten som observasjons
punktet er en del av kommer med i hyperoms feltet.Iflge fraktale
naturlover,vil det da vre lettere  f inn et observasjonspunkt langt
unna,da en for inn en strre del av den fraktale helhet som dette punktet
er en del av.Overfrt til radiotermer vil en kunne si at blgen fr
sterkere feltstyrke bedre modulasjon og strre bndbredde.Noe som gjr den
lettere  motta.Selve omtransformeringen til elektromagnetiske signaler m
gjres bedre.Dette kan gjres ved at oscillasjonstilbakekoblingen gjres
via lysgjennomstrmmning igjennom sentralkrystallen.Derved fr en ogs til
en hvis grad utnyttet krystallens egenskaper p energiplan 1,noe som ikke
fordrer s sterkt ITM felt med utgangspunkt i energiplan 2.For  ke
flsomheten ytterligere kan en la lyset g igjennom et polerasjonsfilter
som er dreiet 45 grader i henhold til krystallens lengderetning,etter at
lyset har kommet ut av krystallen,og er p vei mot fototransistoren.Hvis
en setter hyperroms koordinatene ved hjelp av statiske felt,er det ogs
mulig  benytte deteksjon av termisk sty som mottaker prinsipp.Er det et
dynamisk felt i krystallen,vil sannsynlig styen fra dette feltet
overstyre den termiske forsterker slik,at her er aktiv detektering 
foretrekke.
